Hva er du redd for?

Day 10: Hva er du redd for?

 

Å være alene. Jeg like rikke å være alene. Jeg er redd for å være alene hjemme når det er mørkt. Jeg er redd for å dø alene. Jeg er redd for at jeg kommer til å ende opp uten noen som elsker meg, alene. 

Edderkopper. Når jeg var liten var jeg ikke redd for den, men nå hvis jeg ser en edderkopp på rommet mitt og den stikker sv så jeg ikke får tatt den sover ikke jeg der inne på minst en uke. Jeg har et annet problem med edderkopper også og det er at jeg ikke liker å drepe dem. Bestemor fortalte meg en historie da jeg var mindre om edderkopper som bringte lykke. Det å drepe dem betyr da ulykke, så hver gang jeg skal "fjærne" en edderkopp prøver jeg å slippe den ut sånn at den ikke blir skadet. Men det er et problem der og ser du, for hvis de begynner å løpe så får jeg panikk og moser dem i pappiret, og så blir jeg ordentlig lei meg etterpå... 

Døden. Det høres kanskje dumt ut, men jeg er skikkelig redd for å dø. Jeg er og redd for at mine nærmeste skal dø fra meg og at jeg da blir igjen alene. Jeg er redd jeg ikke kommer til å få gjordt alt jeg ønsker å gjøre før jeg dør, det er egentlig veldig skummelt å tenke på.

Mørket. Jeg er livredd for mørket. Har alltid vært det og kommer mest sansynlig til å alltid være det. Det er liksom så mørkt og skummelt og man vet liksom ikke hva som er i det. 

Skogen. Jeg er skogsredd, litt sånn ironisk i grunn med tanke på at jeg bor midt i skogen... Men jeg tørr nesten ikke gå ute i skogen om dagen. Spessielt ikke om natten og hvertfall ikke alene!

Høyder. Mamma har vell egentlig smittet meg med alle redslene sine, så jeg går ganske mye rundt og bekymrer meg. Enda en ting mamma har smittet meg med er høydeskrekk. Hvis jeg sitter på en gren to meter over bakken er det så vidt jeg kommer meg ned. Det er værre hvis jeg står på kanten av et stup eller noe lignende, da blir jeg liksom dratt mot kanten, hvis du skjønner hva jeg mener. Så jeg må ligge meg ned eller sitte meg ned eller klamre meg fast i noe. Jeg kan ikke bare stå der for da kommer jeg mest sannsynlig til å svime av. 

Jeg var i Zimbabwe i 2012 og da hoppet jeg i strikk fra Victoria Falls bridge, og det er veldig mange som spørr. "Ja, men har ikke du høydeskrekk da?" og jeg bare "Jo". Men tinge er liksom det at jeg hadde bare ett alternativ med å hoppe utfor der og det var å komme opp igjen. Jeg tenkte ikke på annet. Og det var kjempemorsomt. Nå klarer jeg faktisk ikke helt se for meg at jeg gjorde det, men jeg gjorde det. Og det var først etter at hoppet var ferdig, når jeg hang under bruen og dinglet at panikken angrep meg og jeg ville opp igjen.

Vann.  Jeg elsker vann. Men samtidig hater jeg det. Når jeg dykker og holder meg under vann eller jeg kan se bunn er alt greit. Men så fort jeg er over vann eller en plass der det er dypt kan jeg få litt panikk. Jeg vet ikke hva som er under meg, og jeg er livredd for å dø. 

Propeller.  Denne henger kanskje litt sammen med vann delen, men jeg er i hvertfall kjemperedd for propeller. Og da gjelder det spessielt på båter. Når vi kjører tube eller vannski på hytta og jeg faller i vannet eller skal opp igjen i båten må de nesten ha skrudd av hele greia før jeg nermer meg den. Det er nesten værre når Taran skal opp igjen i båten for hun tenkter ikke over sånnt med propeller og sånn.

Spøkelser. Jeg er også veldig redd spøkelser. Jeg tror på nesten alt jeg hører av sånne historier. Så de gangene jeg har sett på for eksempel paranormal activety har jeg ikke sovet på evigheter. 

Glasskår. I det siste har jeg blirr skikkelig redd for å svelge glasskår eller få det i øye eller få det i fingeren og ikke få det ut. Når jeg tar ut eg tlass fra skapet og det mangler en liten bit på kanten rundt så drikker jeg ikke fra det. Jeg er så redd for å svelge glasskår og bare dø. 


Uff, Ja det var vist en del det. Jeg må klare å kvitte meg med mange av de "fobiene" her. Sånn som å dø og edderkopper. Kanskje den med skogen og men man vert jo aldri hva som lurer uti der... 

 

 

Er det noe du er redd for?

#reddfor #scary #myfears

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

+ legg meg til som venn
Hei! Jeg heter Anja Karine Bjørnsen, jeg er en 17 år gammel jente fra Drangedal som interreserer med for skyting, trening og å lage mat. Drømmen min er å få oppleve verden. Og dette er mitt liv, upyntet.



Kontakt

anja-kb@hotmail.com


Kategorier




Arkiv









Gratisdesign laget av Tonjemt


hits